Endring ved Fylkestrygdekontoret

Dersom en annen mann en den juridiske faren erkjenner farskapet overfor Fylkestrygdekontoret, og hans erkjennelse godtas av barnemoren og den juridiske faren, kan farskapet endres. Fylketrygdekontoret kan eventuelt pålegge partene å avgi prøve til DNA-analyse før endringen iverksettes.

For å ta kontakt med ditt lokale fylkestrygdekontor trykk her.

Endring ved en rettslig avgjørelse

Barnet selv, moren eller faren kan gå til rettssak for å få et bestående farskap prøvet (ved tingretten der barnet bor). Dette gjelder tilfeller der farskapet er erkjent av mannen eller der foreldrene var gift da barnet ble født. Tidligere var slik adgang begrenset av tidsfrister og rettens avgjørelse om hvorvidt det forelå vilkår for saksanlegg. Tidsfrister ble delvis gjeninnført fra 01.01.2014 (se eget avsnitt) men siden opphevet.

Dersom det foreligger en tidligere farskapsdom i saken, kan hver av partene kreve saken gjenopptatt. Det stilles ingen særskilte vilkår for dette. Saken skal reises ved den rettsinstans som behandlet farskapsspørsmålet første gang. Retten skal i et slikt tilfelle gi partene pålegg om å avgi prøver til DNA-analyse. Tidligere kunne en rettslig avgjørelse kun gjenopptas dersom det fremkom nye kjensgjerninger eller bevis som åpenbart måtte ha medført et annet utfall av saken.

Ved en lovendring i 1997 fikk en utenforstående mann, som mener han kan være far til et barn som allerede har en juridisk far, adgang til å reise farskapssak (dersom det tidligere ikke har vært en rettslig behandling av farskapsspørsmålet). Det måtte skje før barnet fylte tre år. Denne tidsfristen var opphevet men ble fra 01.01.2014 gjenninnført for så å bli opphevet igjen.

For oversikt/kontakt med tingrett trykk her.

 

INNFØRING AV FRISTER fra 01.01.2014 (fristene er siden opphevet)

§ 6.Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane

Barnet kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Kvar av foreldra kan reise sak om farskapen dersom vedkomande legg fram opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet. Saka må reisast innan eitt år etter at vedkomande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vart født. Retten avgjer i orskurd om vilkåra for å reise sak ligg føre, og kan i orskurd gjere unntak frå eittårsfristen når særlege grunnar talar for det.

Den som meiner at han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år, reise sak om farskapen dersom han legg fram opplysningar som tyder på at han kan vere far. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det. Reglane i andre stykket andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.

§ 6 a.Barnet sin rett til å få kunnskap om sin biologiske far

Barnet har frå det fyller 18 år rett til å skaffe seg kunnskap om kven som er den biologiske faren, jf. andre stykket, utan at dette endrar farskapen.

Barnet kan krevje at Arbeids- og velferdsdirektoratet gjev pålegg om å levere eigna prøve til DNA-analyse etter § 11 første stykket, og har rett til å få vite resultatet av analysene. Dersom nokon ikkje rettar seg etter pålegget, kan retten gjere vedtak etter § 24 tredje stykket.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i paragrafen her.

 

Oslo Universitetssykehus HF, Rettsmed. fag, Seksjon for rettsgenetisk slektskap og identitet, pb 4950 Nydalen, 0424 Oslo | Tlf: +47 23013150  |  E-post: rettsgenetikk@ous-hf.no

Utviklet i KeyPublisher, et Keyteq AS©2017 produkt